Sida:Danska och norska läsestycken.djvu/128

Från Wikisource, det fria biblioteket.
Den här sidan har inte korrekturlästs

] IQ 2. Bilder ur lifvet.

ga Stubben fnut, aafieg bevueb — aa be loa SJhioteitø ©eøfet — £un flotø Ijiit finner te Ijiu Soljv aalt niæ faa ftuev eit Streøfet.

„la |kn'eguj! fyrna pev 9t no! to be re bæ [toer! ,,9tat) $ieic! 91 binteb rette ®re i famfut ette Dev. „SDii ^aaer aa SJtuev ce begi bøt) — l))»t ffuH 91 go fvce ©oeveti? „2)0 fam joio ett — So flveio joto ett — uo ær 91 gtjtot mre©oven."

„jptoa ffufi 9t fffk))v mce, ©eøfettil! mi tyeioev 9lvm re fyetui; „9ta fatjv, i Svie aa fvenuneb £attn, 91 fu joto ingen feiin. „91 re en Srøbt, be fie ®o loat, aa iitgen SSJftnneff »otte — „©nb gibe bet, jeg maatte fnavt fjerfva ti( ©våben flotte!"

„@i £)æ- tefveø!" faal) fcutt, „£>o ffat flet effe fuf faa 93vee! „©aal'renng bt 9litnev Ijaaev en Soen, ba ffat ®o ett ti Sftee! „®o fa jo bttjiolo, font SDo l)aa' loot i gammel Tie, i ©oéven! „Som intj, aa fcet ®re oe soo ©fljtolo! faa fa bi fnafI; mre © o r e n!"

©i tto rev 9t en gammel Saaet, aa gov aa utter fjoev; 9t fot). mi gøf) aa Stæjemou i Sfliuoten 3 eit fen 3 ©oer. 9t flette Stjev, 9t flette £æjfl, aa ©moteio ficv 91 retter; 3ta femti po mi benfter 9(vm 9t brevev ©e® fe tø Sætter.

3. S® ©pøgetø.

(gortntt i SitCefott, @i)b for g(eu@6org; (S. ©tigcrup: ©(jvrigforfjofbtne i Slngel.)

3 9II6i)=©abtt be ba ett 9)Jaub o tjjét 9)bbev; o Ijatt )itob= bev å fitt STCårf, font bi t)o 9(gger om 9(ggev. Sab fyan uo ffn

Tak, ikke Ken, dor kunde mig kjende, For Bruden kom ogfC3(iittnde, kik mie) derud — og det var Mortens Sessol — Hun slog hendes [o: sine\ Hænder mod hendes Laar, alt med saa stor en Ilædsel (f&rskrdckeis e). 12. Aa Herregud! hvad seer jeg nu! nei (to, utbrott af ofverraskning) det er Peer der staaer! Aa Peer! jeg vented efter dig i samfulde (samfiilfa) eBeve Aar. Min Faer og Moer er begge dode — hvi skulde jeg gaae fra Gaarden? Oli kom jo ikke — du skrev jo ikke — nu er jeg gift med Soten". 13. „Hvad skulde jeg skrive mod, Scssel - lille! min hoire Arm er henne; Og for, i Krig og fremmed Land, jeg kunde jo ingen sonde. Jeg er en Krøbling, det seer du vel, og ingen Menneske nyttig: — Gud give dot, jeg maatte snart herfra til Graven flytte!" (rad af en visa.) 14. „Giv dig tilfreds!" sagdo hun, du skal slet ikke sukke for Brod! Sanlænge vi Andre har ni J? o Til (en s mul a), da skal du ikke lide Nod I Du kan jo blive som du har været i gammel Tid i Gaarden! Kom ind og sæt di? ved vor @(tUE (bordskifva o: bord)! saa kan vi snakke medSoren!" — 15. Soo nu f?r jeg en gammel Karl, og gaaer og vogter Faar; Jog faaer min Fode og Klædemou i Morton Jensens Gaard, Jeg flytter Koor og flytter Hest, og 3 ilt a n t o i (s mak rak ss. huns och gass) seer jeg efter; Og sDmmctid paa min venstre Arm jeg blerer Sessels Datter.

Spøgelset (spoket; ft- Eng. tho). — f Adelby Sogn der var en Mand og hed Iver; og han ploiede paa sia Mark, soai de havde Ager ved Ager. Da (eg. ved det Øfljj) han nu