Sida:Danska och norska läsestycken.djvu/162

Från Wikisource, det fria biblioteket.
Den här sidan har inte korrekturlästs

150

3. Naturslcildringai'.

gjennemvaagede Nat og af den skjærende Vind, som sædvanlig hersker paa høie Fjeldtinder; han er gjennemvaad paa Overkroppen af Sved og paa Underdelen af Snevand. Efterat han har arbeidet i et Par Timers Tid, have hans Fingre tabt al Varme og Folelse, saaledes at han maa omdreie Instrumentets Skruer med Knogene, ligesom med en Tang, og holde Blyanten, hvormed hau nedskriver sine Iagttagelser, i den hele Haand, paa samme Maade som man omfatter en Dolk. I denne Forfatning skal han alligevel udmaale sine Vinkler med en haarskarp Nøiagtighed, da en Feil i Kikkertens ludstilling paa Signalet, som blot udgjor saa meget som Tykkelsen af den i dens Focus udspredte Spindelvævs Traad, allerede medfører en Feil af flere Sekunder; i Mikroskopet skal han paa Instrumentets Raud aflæse Vinkelen, ved Hjælp af Delestreger, der ere saa fine, at de med blot Øie neppe kunne sees. En af de hoieste Fjeldtinder, paa hvilken han har opstillet et Signal, er indhyllet i en hvidgraa Taage. Han venter forgjæves, at et gunstigt Vindstod skal aftage Kalotten og blotte dens Isse; Solen nærmer sig allerede til den vestlige Horisont, og han nodes til at vende tilbage med halvforrettet Sag og beslutte sig til næste Dag atter at bestige Fjeldet, for at prøve, om Omstændighederne da ville blive gunstigere. Man indpakker Instrumenterne og begynder at stige ned.

Nedstigningen af et steilt Fjeld er meget besværligere end Opstigningen. Ved Opstigningen vender man Ansigtet mod Fjeldsiden og kan støtte sig med Hænderne; man seer enhver Ujevnhed i Fjeldet, i hvilken Taaspidsen kan finde Fæste. Ved Nedstigningen vender man Ansigtet fra Fjeldet, og Hælen fæster ikke saa sikkert i en liden Fordybning, som Taaen; vender man Ansigtet mod Fjeldet, saa kan man ei see, hvad der ligger under Fødderne. De tre Vandrere komme til en glat, hældende Bjergflade, som ved det over samme rislende Vand er bleven overtrukken med en grønlig Sliiin. Den med Stativet belæssede Bonde gaaer

Blyant blyerts. hanr-skarp hårfin. Tykkelse tjocklek. indhylle (kiilja) insvepa. — risle porla, stromma.