Sida:Rd 1934 C 16 3 2 FK motioner 147 261.djvu/89

Motioner 12 Första kammaren, Nr 153. 65

mannen. Det tilføies at forutsetningen er at overenskomsten gjøres gjeldende for neste driftsår (altså 1934) og at bedriften anvender de tidligere arbeidere i den utstrekning som kreves utan hensyn til om de er medlemmer av Norsk Skog- og Landarbeiderforbund eller ikke. Saksøkeren gjør gjeldende at den i saken omhandlede sympatistreik - nedleggelsen av arbeidet eller rettere undlatelsen av à gjenopta arbeidet ved sliperiet - efterat enighet om ny tariffavtale for træindustrien var opnådd 14. august 1933, ikke kan betraktes som nogen ordinær streik og heller ikke som fortsettelse av den tidligere til støtte for konflikten i Randsfjorddistriktet erklærte men ophevde sympatistreik. Arbeidsnedleggelsen er en ny, selvstendig sympatistreik med et annet og eneste formål: à støtte kravet om tariffavtale for selskapets skogsdrift i dets egne skoger. Saksøkeren mener at der i virkeligheten ikke foreligger nogen interessekonflikt mellem selskapet og Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, idet der ingen var ved skogsdriften som hadde forlangt overenskomst med forbundet og heller ingen streik var iverksatt ved skogsdriften. Der var følgelig ingen lovlig adgang for Skog- og Landarbeiderforbundet til å blokere selskapets skogsdrift ved å opfordre eller tilskynde sine medlemmer til ikke à ta arbeide ved skogsdriften. Og ihvertfall kunde en sådan blokade ikke lovlig foretas uten samtykke av boikottdomstolen, jfr. Iovens § 6 a, 1. d. Saksøkeren hevder videre at sympatistreiken ved træsliperiet er iverksatt till støtte for denne rettsstridige blokade, og som følge derav må ansees som ulovlig. Forøvrig mener saksøkeren at arbeidsnedleggelsen ved sliperiet ikke er en streik i lovens forstand, men i virkeligheten en boikotthandling, som alene er gitt skinnet av å. være en sympatistreik for derved å omgå lovens bestemmelser om boikott. Den må derfor bedømmes som en boikott, og bør som sådan erklæres rettsstridig, fordi den virker utilbørlig, og fordi der ikke er noget rimelig forhold mellem den interesse som skal fremmes ved boikotten og den skade som den vil føre med sig. Med hensyn til den betingede sympatistreik bemerker saksøkeren, at den utvilsomt er en boikotthandling, og at boikotten må anses rettsstridig på det samme grunnlag som er gjort gjeldende for sympatistreikens vedkommende. Retten skal bemerke: Efter de foreliggende oplysninger må retten gå ut fra, at arbeidernes organisasjoner allerede for 1933 har villet haoverenskomst for Kistefoss skogsdrift, og at kravet herpå i tidligere år har vært frafalt alene fordi Kistefoss avgav erklæring om, at der ikke vilde bli iverksatt drift. I ethvert fall er det på det rene at Landsorganisasjonen under forhandlingene hos riksmeglingsmannen i juli 1933, da Kistefoss skulde gjenopta sin skogsdrift, forlangte at der nu skulde oprettes tariffavtale mellem Skogog Landarbeiderforbundet og Kistefoss. Da kravet ikke blev imøtekommet fra Kistefoss side, erklærte Landsorganisasjonen og Papirindustriarbeiderforbundet at arbeidet ved sliperiet ikke vilde bli gjenoptatt for en ordning med hensyn til skogsdriften var istandbragt. Det er på det rene at Skog- og Landarbeiderforbundet representerte arbeidere, som tidligere hadde hatt beskjeftigelse ved Kistefoss skogsdrift, uten at det er oplyst noget om hvorvidt disse organiserte arbeidere utgjorde et flertall av det nødvendige skogsmannskap. Bihang till riksdagens protokoll 1934. 3 saml. .\r 153. 5