Den här sidan har korrekturlästs
402
Addenda et emendanda.
- adservatur in Regia Bibl. Hafn. collect. Suhm. N:o 1496. in 4:o, habet ristir. Erratum deteximus, cum a. 1827 Hafniae transscripsimus hoc caput e codice runico. Apographo nostro usus est Cel. Liliegren, in Diplomatario Suecano, Vol. I. p. 38. seq. Dolendum vero est, quod laudatus Diplomatarii editor l. c. pariter ac Stiernhielm in unum confudit duo diversa capita Iuris VG. de conventu Danaholmensi et de limitibus Vestrogotiae, quo vetus error, a nobis iam pridem notatus, denuo recoctus est.
- p. 359. v. Ars fæsta ita est explicanda: ”ett års arrende af jord: conductio praedii in unum annum.” Cfr. ÖGL. v. Ars gæf.
- p. 372. v. Bruþfærd, cfr. ÖGL. h. v.
- p. 377. v. Bæsinger, cfr. N. H. Sjöborg, Nomenklatur för nordiska fornlemningar, p. 36, 37.
- p. 382. v. Dyrni; adde: ”prov. dörne, döne, dynne;” et dele verba: ”Ita vertenda.”
- p. 394. v. Flat, cfr. ÖGL. v. Gæfþræl.
- p. 405. v. Fæstninga mali, lege: ”Fæstninga mal, n. (egentl. det tal som af giftoman hölls vid trolofning: proprie sermo a sponsore in desponsando habitus) förrättandet af trolofning: desponsatio. ræna &c.” Cfr. ÖGL. v. Gipta mal.
- p. 411. v. Grimu maþer. Hanc denominationem originem debere latronum mori personis vel aliis rebus faciem transfigurandi, vix opus est monere. Cfr. Gr. p. 635.
- p. 412. v. Griþ 2. cfr. ÖGL. v. Gruþ. Ibid. v. Græssæti l. 5. pro ”fundi” lege ”pagi”.
- p. 422. v. Hion 2. Loci quidam hic citati sunt referendi ad nominativum hiona. Vide ÖGL. v. Hiona.
- p. 427. v. Husprea, adde: ”prov. huspreua.”
- p. 434. v. Iamner, lege ”Iamn”.
- p. 444. v. Kofi, post: "rum" adde: ”prov. kåve, kåva.”
- p. 445. v. Kæpsir, cfr. ÖGL. h. v.
- p. 450. v. Lands droten, cfr. ÖGL. h. v. Ibid. v. Las, pro ”n.” lege ”m.”
- p. 451. v. Legha, v, a., lege ”Leghia”.
- p. 459. v. Lösgiurber. ”Unter Gürtel denke man sich nicht was die äussere, sondern die innerste Bekleidung über den Hüften zusammen hält; wer den Gürtel löste, stand im blossen Hemde.” Gr. p. 157. Þá eigo þeir at ganga í skyrtom einom oc lausgyrdir. Magni Lagab. GulaþL. ÞiófaB. 6. Vidalin h. v. explicat de levi quadam armatura, loco p. 265. cit. IV. 260, 261.
- p. 460. v. Mali; dele quae sub 1) afferuntur.
- p. 462. v. Meneþer. Formula: ren ok eig men ad v. men referri potest. Cfr. ÖGL. v. Men, et Gr. p. 29.
- p. 469. v. Nokkadrumber, cfr. ÖGL. v. Lurker.
- p. 478. v. Rinna. Quae sub 5) afferuntur, pertinent ad inf. rinda. Vide ÖGL. v. Rinda.
- p. 488. v. Skaparvi, cfr. ÖGL. h. v.
- p. 494. v. Sla, cfr. ÖGL. h. v., ubi locus hic cit. II. Add. 7: 1. mellus explicatur.
- p. 497. v. Starvi. Apud Vestrogotos, Uplandos et Vermlandos stärva v. starva, Germ. sterben, mori, adhuc in usu est.
- p. 499. v. Stumber, forte rectius stumn, ut in ÖGL.; stums enim potest esse scriptum pro stumns, ut ex. c. nams pro namns, VGL. IV. 15: 13.
