tum facere, monere (nunc varna), var- pa, tueri, varpr, cura, tutela, væria, de- fendere; recte igitur likvari ab Ih. ver- titur: "corporis tutamen."
Lima lastr, m. lemlästning, lyte å lem: vitium v. deformitas membri. 19: 20.
Lima lyti, n. i. q. lima lastr. 16: 1; Add. 3.
Limbr, m. lem: membrum. 17: 4. *6
Limna, v. n. (vide UplL.) enkia -ar, i. e. marito superstes vivit. 20: 5. *3 (lifna)
Linda gyrt, m. egentligen omgjordad med qvinnogördel; förekommer här om qvinnlig arfvinge, och om afkomlingar af en sådan: proprie cingulo muliebri vestitus; heic denotat femininum here- dem, talisque heredis progeniem. hvart sum heldr sei linda gyrt epa gyrplu (sc. gyrt), sive heredes sint filiae vel filii, neptes vel nepotes &c. 20: 2. ir kumit undir tva linda gyrta, si, mortua fe- mina, fundus hereditate transiit ad eius liberos, ac porro ad feminae illius ne- potes et neptes. Ibid. Germ. vertit h. v.: mannes namen, gyrplu (gyrt) vero: vrou- wen namen, II. 21: 2; at equidem non video qua ratione ea, quae l. c. sanci- untur, verbis ita explicatis, intelligi pos- sint. Cfr. SML. AB. 2: 1. Lindi, m. qvinnobälte: cingulum mu- liebre. Ih. uno loco (Gloss. v. garland) statuit h. v. "omne genus cinguli deno- tare, imprimis quo se succingebant vir- gines veterum;" alio vero loco (Gloss. v. linda) dicit h. v. in iure Gotl. "usurpari de cingulo virili." Vide Linda gyrt. *5 Lit, vide Lata. Lita, v. a. nöja sig: contentum esse. 1. vipr, 50.
Littrygg? (pl. dat. -gum), förpant- ningstid: tempus oppignerationi praefi- nitum. 63: 1. Nescio an aliter explicari possit h. v. mihi incognita. Had., quem sequitur Sch., vertit: "utpantning."
Litvan, n. (a lita, adspicere, et van, defectus) lyte: deformitas corporis vel membri. 19: 6.
Liþ (pl. dat. liþium), n. (vide UplL.) gierþa l., saepem ita facere, ut via pe- coribus et plaustris aperiri ac iterum praecludi possit. 61. lipium varpa, cu- rare ut clausa sit talis apertura, quo- ties non opus est ut via pateat, et prae- stare damnum quod, hac cura neglecta, fit. Ibid. Gotlandi adhuc nomine lid de- notant talem aperturam saepimenti. *
Liþa, v. n. 1) gå, lida: ire, progre- di. sum ar lipa, 20: 9. Cfr. Fram-, Ut lipin. 2) förlida: praeterlabi. frest ir lipin, pan sum lipit kallar, i. e. kallar frest vara lipin, 13: 5. *4 (lida)
Liþr, m. led: articulus. Vide Baug-
- 6
liþr.
Liþ starkr, adj. (vide BjärkR.) 19: 10. *6
Liþstemna, f. (vide UplL.) Hist. 6. *3
Liþstemnu dagr, m. bestämd dag för krigshärens samlande: dies contrahen- dis copiis praefinitus. Hist. 6.
Liþstukkr, m. portstolpe: fulcrum portae. 17: 1. Gotlandi adhuc eodem sensu dicunt lidstuck.
Liþsmeli, n. vidden af ett led (liþ): latitudo aperturae saepimenti lip dictae (per quam ire possunt plaustra). 26: 8. Lofi, m. handlofve: vola manus. 19: 32. et not. 79; 62. *6 (lovi)
Loyfa, vide Laifa.
Loyfi, n. i. q. luf. fal., 13: pr. Cfr. Oloyfis.
Loysa, v. a. 1) lösa med penningar: pecunia redimere; a) lösa från hämnd eller straff medelst böters erläggande: mulcta solvenda a privata vindicta vel supplicio redimere. yr sakum -sas (pro loysu sik), sc. mulcta homicidii solvenda. 14: 2. -si sik mip vereldi, sc. a poena capitis. 22. 1. undan hand epa fot mip prim v. siex markum, sc. a poena am-