Sida:Rd 1934 C 16 3 2 FK motioner 147 261.djvu/77

Motioner i Första kammaren, Nr 153. 53

Det er videre på det rene at denne boikott er vedlikeholdt efter 1. august ved nye opfordringer gjennem gjentagelse av samme avertissementer med regelmessige mellemrum. Det er videre på det rene og erkjent, at de nevnte organisasjoner har søkt å sperre saksøkeren for arbeidskraft gjennem offentlig kunngjørelse i pressen såvel før som efter 1. august 1933. At en sådan blokadeavsperring for arbeidskraft er boikott er efter rettens mening utvilsomt. Det fremgår av lovens definisjon. At det også har vært lovens mening at blokade skal rammes av dens boikottbestemmelser fremgår av dens forarbeider og bekreftes specielt av den omstendighet, at bestemmelser i Ot. pr.nr. 71 § 1 punkt 5, hvorefter blokade som regel skulde regnes som ledd i arbeidsnedleggelse og ikke som boikott, utgikk av loven, idet den blev nedstemt ved sakens behandling i Odelstinget. Det uttales også uttrykkelig i skrivelse fra Socialdepartementet av 26. juni 1933 til Stortingets So-zialkomité i anledning av den under forhandlingerne i Odelstinget fremlagte endrede komitéinnstilling, at blokade efter den i komitéen foretatte forandrig i § 1 nr. 5 var å regne som boikott. Med hensyn til de betingede sympatistreiker, som saksøkte hevder ihvertfall må falle utenfor boikottbestemmelsen, skal retten bemerke: Det er vistnok så, at loven bygger på at adgangen til streik og lockout ikke berøres av den nye lovs bestemmelser og at streik og lockout, som er omhandlet i lovens § 1, nr. 5 og 6, ikke omfattes av definisjonen av boikott i § 1, nr. 9. Den rett som arbeiderne har overfor en arbeidsgiver til å erklære streik - herunder også sympatistreik - i henhold til gjeldende rett eller i medhold av bestående tariffavtaler, er ikke innskrenket ved den nye lovs bestemmelser, Detta utelukker imidlertid ikke, at betingede sympatistreikevarsler, når de inneholder opfordring til boikott overfor en tredjemann, kann være rettsstridig i forholdet til ham, og at denne boikott i såfall kan rammes av lovens bestemmelser om boikott. Retten vil herom henvise til hvad departementet uttaler i Ot. prp. nr. 71 side 10, 2. spalte: "l et varsel om såkalt betinget sympatistreik vil som regel ligge krav til vedkommende bedrift om å fri sine folk for å ha noe å gjøre med varer fra eller til en annen bedrift. Det betingede sympatistreikvarsel er isåfall en boikottupfordring rettet til vedkommende arbeideres arbeidsgiver og rettet mot den bedrift som er i konflikt. Til denne boikottopfordring er knyttet en trussel overfor vedkommende arbeideres egen arbeidsgiver om at arbeidet vil bli nedlagt hos ham dersom boikottopfordringen ikke efterkommes. Forsåvitt det betingede sympatistreikevarsel som boikottopfordring er rettsstridig i- forhold til den boikottede bedrift, vil det rettsstridige formål med aksjonen i og for sig gjøre den ulovlig. Og er boikottopfordi-ingen ikke rettsstridig, vil den betingede sympatiaksjons lovlighet overfor vedkommende arbeideres egen arbeidsgiver avhenge av hvordan -deres tariffavtale har ordnet tariffmellemværendet mellem dem." - Ser man nu hen til de i nærværende sak gitte betingede sympatistreikevarsler, er det efter rettens mening ikke tvilsomt, at de såvel efter sitt innhold som efter sitt formål tar sikte på å foranstalte en boikott, rettet mot saksøkeren. - Opsigelsene har ikke som øieme-d å. fremkalle og iverksette arbeidsstans forgjennem en omfattende effektiv arbeidsnedleggelse hos et større antall bedrifter å frembringe en situasjon, som vil være egnet til à fremtvinge en løsning av den pågående konflikt hos saksøkeren. Hvad der