konflikter, og at den nye lov ikke har gjort nogen innskrenkning i denne
streikerett. Streik i hvilkensomhelst form må derforansees undtatt fra
boikottbegrepet i lovens § 1 punkt 9. -
Subsidiært hevder saksøkte at den omhandlede boikott under enhver
omstendighet efter lovens bestemmelser ikke er rettsstridig.
Retten kan ikke være enig med saksøkte i at loven ikke finner
anvendelse på boikott, som foretas efter lovens ikrafttreden t1l støtte for en
tidligere opståt konflikt. Loven har i § 6 a bestemt at boikott 1 anledning
av arbeidsforhold er rettsstridig i de i paragraffen nevnte tilfeller. Den
inneholder ingen bestemmelse om at en boikott, som efter lovens eget
innhold er å anse for rettsstridig, ikke rammes av loven, når man lar de
boikottforanstaltninger, som oprindeligt er truffet før lovens
ikrafttreden, uforandret bli stående ved makt og således oprettholder deres
effektivitet efter dens ikrafttreden. -, -
At loven inneholder visse bestemmelser (f. eks. § 6 a, 1 a, 1 d, 3 og 4 b\)=
som bare vil kunne finne anvendelse overfor boikottforanstaltninger som
gjores efter lovens ikrafttreden, gir ikke grunnlag for den slutning, at
loven skulde ha ment, at en boikott, som den selv betegner som
rettsstridig (§ 6 a, 1 b og c), ikke rammes av loven,. når den oprettholdes efter
lovens ikrafttreden.
Uten uttrykkelig bestemmelse derom i loven har man ingen hjemmel
for å undta en sådan fortsatt boikott fra lovens virkeområde.
Lovens forarbeider gir heller ikke uttrykk for at lovgiverne har hatt
en annen opfatning. -
Efter hvad der i saken er oplyst, anser retten det for godgjort at
saksøkte har latt alle boikottforanstaltninger, som var foretatt før 1. august
1933, bli stående ved makt, og derved har tilsiktet og gjennemført
boikottens uforandrede fortsettelse efter lovens ikrafttreden.
De saksøkte har også under henvisning til grundlovens § 97, hvorefter
ingen lov kan gives tilbakevirkende kraft, hevdet, at boikottdomstolen
efter denne bestemmelse ikke har adgang til å erklære betingede
sympatistreiker, som de saksøkte har positiv hjemmel for i tariffavtaler, for
rettsstridig boikott, før disse er utløpet eller fra det tidspunkt de kunde
være opsagt.
Retten finner det om dette spørsmål tilstrekkelig å bemerke, at der
mellem parterne i nærværende sak ikke foreligger någet
kontraktsforhold. Selv om gjellende tariffavtaler i og for sig hjemler tariffmessig
rett for den ene part til å. erklære betinget sympatistreik likeoverfor den
annen tariffpart, kan grl. § 97 ikke antas å være til hinder ior, att loven
åpner adgang til å erklære et sådant betinget sympatistreikevarsel som
rettsstridig likeoverfor en utenfor kontraktsforholdet stående tredje mann
(saksøkeren), når varslet finnes å måtte bedømmes som en overlor ham
foretatt boikotthandling.
-Det som da først blir å avgjøre er om de forskjellige
boikottforanstaltlnnšger, som der 1 saken er spørsmål om, faller inn under lovens
boikotte rep.
Det er på det rene og erkjent av saksøkte, at de avertissementer og
løpesedler som er u-tferdiget av forbundet og dets avdelning i Stavanger og
Stavanger Faghge Samorganisasgon og som inneholder en meddelelse om
at saksøkerens varer, sjø- og landtransport samt lastning og lossning av
Yafel 1111 Og fra saksøkeren er "blokert", inneholder en boikott som faller
mn under lovens § 1 punkt 9.
Sida:Rd 1934 C 16 3 2 FK motioner 147 261.djvu/76
Utseende
Den här sidan har inte korrekturlästs
52
Motioner i Första kammaren, Nr 153.