Sida:Rd 1934 C 16 3 2 FK motioner 147 261.djvu/79

Från Wikisource, det fria biblioteket.
Den här sidan har inte korrekturlästs
Motioner i Första kammaren, Nr 153.:55


øvrige saksøkte forbund gjennem de bestående betingede sympatistreikjerklæringer fortsatte boikott for rettsstridig. Med hensyn til den av Forbundet, dets avdeling i Stavanger og Stavanger faglige Samorganisasjon erklærte og oprettholdte blokade av arbeidsplassene, finner retten ikke grunn til å anse denne rettsstridig i betragtning av, att foranstaltningen ikke faller utenfor en ordinær sperring for arbeidskraft, hvor streik er inntràdt, og i det foreliggende tilfelle ikke synes å. være av nogen utilbørlig eller serlig skadevirkende karaker. Med hensyn til de opsigelser til betinget sympatistreik, som har funnet sted fra Norsks Transportarbeiderforbund ved skrivelse av 9. august 1933 til Norges Kooperative Landsforening, Produksjonlaget "Samhold", "Bikuben" og "Nordkronen" i Stavanger og fra Norsk Nærings- og Nydelsesmiddelarbeiderforbund ved skrivelse av 11. august 1933 til "Sam- hold Smørfabrik" og "Nordkronen mølle" har overrettssakfører Lie i retten avgitt erklæring om, at disse sympatistreikevarsler er tilbakekaldt. Efter dette antar retten at der ikke er grund til nu å ta "disse forhold under behandling. V Når saksøkeren har nedlagt påstand om, at de saksøkte skal pålegges å heve boikotten og kunngjøre meddelelser herom på. samme måte som boikotten i sin tid er kunngjørt, skal retten bemerke: - Når dommen går ut på å erklære boikotten ulovlig folger derav at, domfeldte har rettsplikt til å ophøre med boikotten, uten at man behøver å gi særskilt uttrykk herfor i domsslutningen. Nogen hjemmel for -dom- stolen til å pålegge domfeldte å kungjøre boikottens ophør inneholder loven, såvidt man kan forsta, ikke. - Saksøkerens påstand om at saken utsettes til videre behandling av spørsmålet om erstatning og saksomkostninger blir å ta tilfølge for erstatningsspørsmålets vedkommende. Retten - som anser det riktigst at spørsmålet om saksomkostninger avgjøres i dommen - finner at hver av partene bør bære sine omkostninger. Et mindretall, lversen, finner at omhandlede boikottaksjon ikke kommer inn under loven av 6. juli 1933 som trådte i kraft den 1. august s. a., da boikotten var iverksatt før denne lov blev vedtatt, hvorfor innstevnte må bli å frifinne. Loven gir ingen anvisning på at den skal virke inn på allerede iverksatt boikott og dermed ha tilbakevirkende kraft. Den forutsettes efter mindretallets mening likefrem først å. komme til anvendelse for boikottaksjoner iverksatt efter 1.. august 1933. Der henvises i så henseende .til lovens §§ 6 a og 39 a der krever forhåndsbehandling av boikottdomstolen eller megling ved meglingsmyndigheter. I foreliggende sak er efter mindretallets mening ikke foretatt nogen utvidet boikotthandling efter 1. august 1933 som kan bringe den inn under lovens bestemmelser. De annonser som har stått i et enkelt Stavangerblad efter 1. august, er likelydende med annonser før denne tid og er kun en almindelig vedlikeholdelse av den boikott som under alle omstendigheter var helt lovlig fra den tid den blev satt iverk og 1nnt1l 31. juli 1933. - Skulde det være lovens mening at den for 1. august 1933 iverksatte bolkott i og med lovens ikrafttreden skulde være ulovlig, måtte loven efter mindretallets mening inneholdt tydelige bestemmelser herom, men så er