måtte efter de saksøktes mening berettige til anvendelse av vidtgående
kampmidler fra organisasjonens side. -
Retten skal bemerke: - - -
Det er på det rene, at saksøkernes bedrift da krav om ny tariffavtale
blev fremsatt og opsigelse av plassene fant sted, beskjæftiget 5 arbeidere,
og at Narvik Losse- og Lasteforening ikke representerte nogen av disse.
De organiserte arbeidere, som ulovlig forlot arbeidet den 25. oktober
1932, hadde dermed ophovet ethvert arbeidsforhold til saksøkerne, selv
om disse arbeidere i april-mai fremdeles stod i organisasjonen, var de
altså ikke lenger arbeidere i bedriften.
Saksøkerne hadde ved sitt foran refererte tilbud gjort hvad der med
rimelighet kunde forlanges for å avverge den besluttede
arbeidsnedleggelse og blokade i oktober 1932.
Det er fullt forklarlig at saksøkerne ikke fant å kunne undertegne de
vilkår, som er opsatt i det foran refererte "forlik" i mars 1933 til ordning
av den pågående konflikt, og som bl. a. vilde ha tilfølge at saksøkerne
skulde avskjedige sine arbeidere og innta dem som deltok i den ulovlige
streik.
Under disse omstendigheter finner man ikke å kunne bebreide
saksøkerne at de i den situasjon, som forelå da kravet på ny overenskomst blev
fremsatt, ikke fant grunn til å opta nye forhandlinger med Narvik
Losseog Lasteforening, men inngikk tariffavtale med sine arbeidere gjennem
disses forening, Fagernes borgerlige arbeiderforening.
Men er dette så, kan retten ikke skjønne, at de saksøkte under de
foreliggende forhold hadde rimelig foranledning til å treffe og oprettholde
foranstaltninger, som tok sikte på fullstendig å hindre saksøkernes
trelastforretningers økonomiske samkvem med andre.
Efter de foreliggende oplysninger må retten gå ut fra, at boikotten i
det vesentligaste har opnådd sin hensikt, og at en fortsettelse av den vil
kunne medføre økonomisk ødeleggelse av saksøkerens bedrift.
Retten finner under henvisning til hvad. den foran har anført, at der
àbenbart ikke er noget rimelig forhold mellem den interesse som skal
fremmes ved boikotten og den skade den vil medføre for saksøkerne. Retten
må. derfor anse den efter 1. august 1933 av Narvik Losse- og Lasteforening,
Norsk Transportarbeiderforbund og Norsk Matros og Fyrbøterunion
fortsatte boikott av saksøkernes varer og ethvert transport- og lossearbeide
og de av forbundene erklærte betingede sympatistreiker for rettsstridige,
jfr. Iovens § 6 a, post 1 c.
Efter dette resultat anser retten det unødvendig å drøfte spørsmålet om
boikotten også vilde være rettsstridig efter bestemmelsene i § 6 a, postene
1 d. og 4 a.
Blokaden av saksøkerne for tilgang av arbeidskraft finner retten ikke
tilstrekkelig grunn til à erklære rettsstridig. Den synes ikke å være
iverksatt på nogen i sig selv utilbørlig måte eller å medføre nogen særlig
skadevirkende følger.
Saksøkerne har under rettsforhandlingen henstillet at behandlingen av
påstandene post 2 om skadeerstatning utsettes. Da saksøkte ingen
invending har gjort mot det, vil henstillingen bli å ta tilfølge.
Retten finner at hver av partene bør bære sine omkostninger.
Et medlem, lversen, voterar for innstevntes frifinnelse.
Den boikott som er erklært av Norsk Transportarbeiderforbund og
Norsk Matros- og Fyrbøterunion med godkjennelse av Arbeidernes
Faglige Landsorganisasjon er efter den utvikling konflikten ved Jakobsens
Sida:Rd 1934 C 16 3 2 FK motioner 147 261.djvu/84
Utseende
Den här sidan har inte korrekturlästs
60
Motioner i Första kammaren, Nr 153.