Sida:Rd 1934 C 16 3 2 FK motioner 147 261.djvu/84

60

Motioner i Första kammaren, Nr 153.

måtte efter de saksøktes mening berettige til anvendelse av vidtgående kampmidler fra organisasjonens side. - Retten skal bemerke: - - - Det er på det rene, at saksøkernes bedrift da krav om ny tariffavtale blev fremsatt og opsigelse av plassene fant sted, beskjæftiget 5 arbeidere, og at Narvik Losse- og Lasteforening ikke representerte nogen av disse. De organiserte arbeidere, som ulovlig forlot arbeidet den 25. oktober 1932, hadde dermed ophovet ethvert arbeidsforhold til saksøkerne, selv om disse arbeidere i april-mai fremdeles stod i organisasjonen, var de altså ikke lenger arbeidere i bedriften. Saksøkerne hadde ved sitt foran refererte tilbud gjort hvad der med rimelighet kunde forlanges for å avverge den besluttede arbeidsnedleggelse og blokade i oktober 1932. Det er fullt forklarlig at saksøkerne ikke fant å kunne undertegne de vilkår, som er opsatt i det foran refererte "forlik" i mars 1933 til ordning av den pågående konflikt, og som bl. a. vilde ha tilfølge at saksøkerne skulde avskjedige sine arbeidere og innta dem som deltok i den ulovlige streik. Under disse omstendigheter finner man ikke å kunne bebreide saksøkerne at de i den situasjon, som forelå da kravet på ny overenskomst blev fremsatt, ikke fant grunn til å opta nye forhandlinger med Narvik Losseog Lasteforening, men inngikk tariffavtale med sine arbeidere gjennem disses forening, Fagernes borgerlige arbeiderforening. Men er dette så, kan retten ikke skjønne, at de saksøkte under de foreliggende forhold hadde rimelig foranledning til å treffe og oprettholde foranstaltninger, som tok sikte på fullstendig å hindre saksøkernes trelastforretningers økonomiske samkvem med andre. Efter de foreliggende oplysninger må retten gå ut fra, at boikotten i det vesentligaste har opnådd sin hensikt, og at en fortsettelse av den vil kunne medføre økonomisk ødeleggelse av saksøkerens bedrift. Retten finner under henvisning til hvad. den foran har anført, at der àbenbart ikke er noget rimelig forhold mellem den interesse som skal fremmes ved boikotten og den skade den vil medføre for saksøkerne. Retten må. derfor anse den efter 1. august 1933 av Narvik Losse- og Lasteforening, Norsk Transportarbeiderforbund og Norsk Matros og Fyrbøterunion fortsatte boikott av saksøkernes varer og ethvert transport- og lossearbeide og de av forbundene erklærte betingede sympatistreiker for rettsstridige, jfr. Iovens § 6 a, post 1 c. Efter dette resultat anser retten det unødvendig å drøfte spørsmålet om boikotten også vilde være rettsstridig efter bestemmelsene i § 6 a, postene 1 d. og 4 a. Blokaden av saksøkerne for tilgang av arbeidskraft finner retten ikke tilstrekkelig grunn til à erklære rettsstridig. Den synes ikke å være iverksatt på nogen i sig selv utilbørlig måte eller å medføre nogen særlig skadevirkende følger. Saksøkerne har under rettsforhandlingen henstillet at behandlingen av påstandene post 2 om skadeerstatning utsettes. Da saksøkte ingen invending har gjort mot det, vil henstillingen bli å ta tilfølge. Retten finner at hver av partene bør bære sine omkostninger. Et medlem, lversen, voterar for innstevntes frifinnelse. Den boikott som er erklært av Norsk Transportarbeiderforbund og Norsk Matros- og Fyrbøterunion med godkjennelse av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon er efter den utvikling konflikten ved Jakobsens